Eksosanlegg: Deler og montering

Med denne informasjonen vil du vite hva som inngår i et eksosanlegg og hvordan delene henger sammen. Uansett om det er til en originalbil, en trimmet bil eller en konkurransebil. Speeding har bygget og hjulpet til med eksosanlegg til både gatebiler og vinnende konkurransebiler i over 10 år med svært gode resultater, og nå er det din tur til å lære hvordan man gjør det på best mulig måte.

Vi vil gå gjennom alle delene slik at du skal føle deg trygg på dine valg, samt hvordan du kobler disse sammen og får dem til å fungere sammen på best mulig måte.

Overgripende kan man si at et eksosanlegg leder eksosgasser fra motoren bort fra bilens karosseri. Underveis renser en katalysator eksosgassene, og lyddempere sørger for å holde lydnivået nede.

De ulike delene av eksosanlegget:

1. Grenrør / Headers
2. Turbo
3. Downpipe (Foran eksosrør)
4. Flexrør
5. Katalysator
6. Lyddemper
7. Eksosskjøter / V-band
8. Rørdeler
9. Cellfix
10. Lambdasensor
11. Monteringsdetaljer
12. Eksosbandasje / Varmebeskyttelse

Grenrør / Headers

Et eksosgrenrør samler eksosene fra alle sylindrene ned til et eksosrør eller til turbo. Hvis det er en V-motor, kan det brukes to eksosrør hele veien, ett for hver sylindertank.

Originalt er grenrør støpt og veldig kompakte med skarpe vinkler. Dette er kostnadseffektivt og servicevennlig, men ikke så bra ut fra et effektperspektiv. Hvis bilen skal trimmes, vil du ofte ha en annen utforming på grenrøret uten skarpe vinkler. Her skiller original og ettermarked seg fra hverandre.

Ekstraktorgrenrør er det som kalles når alle rør er like lange og har myke, fine bøyer. Dette tar stor plass i motorrommet, men tillater høyt eksosflow. Denne typen grenrør brukes ved kraftigere tuning / trimming av motoren.

Turbo

Turboen er en del av eksosanlegget, nærmere bestemt turbin og eksoshusforbindelser (turbinhus) der eksosene passerer. Originalt kan til og med turbinhuset være integrert med grenrøret som en eneste del. På ettermarkedet boltes disse sammen som separate deler.

Hvor mye effekt et turbinhus / eksoshus tåler bestemmes av hvor mye eksos som passerer og hvor mye plass det er tilgjengelig for eksosene. Hvis det er mer eksos enn det er plass til, vil eksoshuset fungere som en restriksjon ved høye turtall når det er et høyt eksosflow.

Downpipe (Foran eksosrør)

Det fremre eksosrøret som er montert direkte etter turboen eller grenrøret, kalles downpipe. På dette røret pleier også katalysator, flexrør og lambdasensor å være montert. Denne delen kan ha større diameter enn resten av eksosanlegget, da eksosene er varmest nær motoren, og varme eksoser tar større plass enn kalde. Så for å få et godt flow og mer effekt / mindre mottrykk kan downpipe ha større diameter for bedre flow. Lenger ned i eksosanlegget kjøles eksosene ned, og diameteren på eksosrøret kan avta.

Flexrør

Flexrør er montert for å kompensere for bevegelser. Derfor kan dette også kalles for kompensator i visse sammenhenger. Downpipe er montert på turbo / grenrør i den ene enden. Den andre enden er montert mot motoren, og deretter kommer flexrøret og kobler til resten av eksosanlegget. På denne måten er downpipe stivt montert mot motoren, og bevegelsene som oppstår mellom motoren og karosseriet / resten av eksosanlegget (catback) tas opp av flexrøret.

De to vanligste variantene av flexrør er en bølget bellow og en metallspiral.

Den bølgete bellowen er ikke glatt på innsiden som stålspiralen, men tåler derimot større krefter, noe som gjør den til valget på ettermarkedet. Så selv om stålspiralen med sin glatte innside har bedre flow, brukes den bølgete bellowen i ytelses-eksosanlegg. Begge kan ta opp bevegelser like godt, og begge er forsterket med en ytre stålflette som holder sammen konstruksjonen.

Et flexrør, uansett modell, skal monteres slik at de er ubelastet i hvileposisjon. Det skal altså ikke være noen bøyekrefter når bilen står stille. Hvis flexrøret allerede i hvileposisjon er bøyd, vil det raskt gå i stykker når mer bevegelser skjer.

Katalysator

En katalysator har til oppgave å rense motorens eksosgasser (katalytisk eksosrensing). For at katalysatoren skal fungere, må temperaturen oppnå minst 5-600 grader. Derfor bør en katalysator ikke plasseres for langt fra motoren.

Det finnes flere forskjellige typer katalysatorer, der både ytre utforming og innhold varierer.

Originalt er katalysatoren integrert med resten av eksosanlegget. På ettermarkedet er den ofte festet med klemmer, slik at den enkelt kan demonteres for kontroll, da dette er en servicedel. En ettermarked katalysator har sveiseforbindelser eller forbindelser som kan klemmes på et eksisterende rør med hjelp av klemmer.

Innholdet er av metallisk eller keramisk materiale, hvor det metalliske er vanligst på ettermarkedet for ytelse. Innholdet måles også i tetthet eller celler per tomme, hvor de vanligste er 100, 200 og 300 celler per tomme. Flere celler per tomme gir bedre rensende effekt, men dårligere flow. Derfor har en 100-cellers katalysator best flow, men renser dårligere enn de andre typene. Derimot klarer en katalysator med 100 celler per tomme en besiktning uten problemer hvis resten av motorens hardvare og programvare er i orden.

Flere hull (300 celler) gir bedre rensing, men dårligere flow og mer mottrykk.
Færre hull (100 celler) gir dårligere rensing, men bedre flow og mindre mottrykk, noe som er vanlig i biler med mer effekt.

Forskjell på racekatalysator og sportkatalysator?
Forskjellen på de to nevnte er antall celler. 100 celler kalles ofte racekatalysator, men hvordan man deretter kategoriserer resten er individuelt. Lettest er det å snakke celler per tomme, så det skjer ingen misforståelser.

Racekatalysator = 100 celler
Sportkatalysator = 200 og 300 celler

Hvilken størrelse på katalysator?
Hvilken størrelse på katalysator som trengs har med størrelsen på forbindelsene og flowen gjennom selve katalysatorkjernen å gjøre. Det er ikke helt enkelt å vite hvilken man skal ha uten å se hva som har fungert for andre eller prøve seg frem. Den vil ofte skape mottrykk i eksosanlegget, noe som resulterer i mer varme.

Akkurat som turbinens eksoshus går det ikke å si hvor mye effekt en bestemt katalysator klarer. Dette avhenger helt av flere forskjellige faktorer. Her lister vi bare noen som har med eksosanlegget å gjøre:

• Hvor mye eksos som skal passere (bl.a. motorvolum, overladning og turtall)
• Hvor mange celler per tomme
• Katalysatorens diameter og lengde.
• Eksosanleggets øvrige diameter, lengde, antall bøyer samt type bøyer.

Lyddemper

Lyddemperen demper lyd og resonans og finnes i forskjellige varianter både når det gjelder utseende og montering samt innhold.

Det finnes mange varianter, men alle har alltid minst ett innløp og ett utløp. Disse monteres med klemmer eller ved å sveises mot resten av eksosanlegget.

Siden røret som leder eksosene gjennom lyddemperen er perforert (har hull i seg), kan lyden passere ut i selve lyddemperen og dempe lyden.

Det som gjør at lyden dempes i en lyddemper:

• Form på lyddemperkroppen
  Hvis kroppen på lyddemperen er stor, dempes lyden bedre enn med en liten lyddemper. Dette fordi mer dempemateriale får plass. Også formen på lyddemperen kan senke lydnivået. En stor demparkropp tillater bedre lyddemping selv om den er av full flow-type.
• Dempemateriale
  Dette er noe som senker lyden, og mange teorier om hvordan en lyddemper skal være fylt finnes. Hardt eller løst, type dempemateriale samt om det skal sektioneres i kammer med og uten ull om hverandre. Dette påvirker ikke motoreffekten.
• Antall og størrelse på hullene i det perforerte røret.
  Antallet hull samt størrelsen på hullene i det perforerte røret påvirker knapt motoreffekten, men lydnivået desto mer. På denne måten kan du ha en full flow lyddemper med god demping uten effektap.
• Full flow eller ikke
  En full flow lyddemper har et rett perforert rør som tillater høyeste flow gjennom lyddemperen, dette betyr også mindre demping enn den klassiske OEM-lyddemperen der eksosene må passere skrått / sikksakk gjennom lyddemperen, noe som også fanger opp / demper det meste av lyden.

Eksosskjøter / V-band

Et eksosanlegg er ofte veldig langt og må deles på minst ett punkt for å kunne håndteres. Derfor brukes skjøter som kalles eksosskjøt eller eksosflens. Dette er stålplater som er sveist til eksosrørene og boltet sammen med en pakning imellom.

Nå brukes V-band mer og mer. Dette er to runde stålflenser som klemmes sammen med hjelp av en klemme som ligner på en slange klemme med kanter.

Rørdeler

Hele eksosanlegget er bygget opp av rørdeler og andre tilbehør som katalysator, eksosflenser, lyddempere, flexrør med mer. Rørdelene originalt er bøyd i maskiner for å passe bilens former perfekt. På ettermarkedet finnes disse delene ferdigbøyd i 30, 45, 60, 90 samt 180 grader og monteres sammen som Lego med eksosklemmer.

Ulike materialer på rørdeler er tilgjengelig, men også ulike dimensjoner avhengig av hvor i eksosanlegget delene skal brukes. Dette for at du som bygger skal kunne få et eksosanlegg etter dine ønsker.

Cellfix

Cellfix lambda delete er en adapter som hemmer eksosflowet til lambdasensoren. Denne adapteren sitter mellom eksosrøret og lambdasensoren, noe som hemmer eksosflowet.

Cellfix lambda delete adapter brukes når du for eksempel har montert racekatalysator på en nyere bil og får feilkoder på eksosrensing. Når denne adapteren skrus inn i lambdautgangen mellom eksosanlegget og lambdasensoren, vil feilkoden som skyldes for høyt flow forsvinne. Det er standardgjeng M18x1,5 på cellfixen, så de passer alle vanlig forekommende lambdautganger.

Cellfix bruksområder:

• Løsning på feilkode P0420 med race / sportkatalysator
• Utflytting av lambdasensor som er plassert direkte etter turbo
• Utflytting av lambdasensor ved ekstrem eksostemperatur

Lambdasensor

En lambdasensor måler luft-brenstoffblandingen i eksosanlegget slik at bilens motorstyring (ECU) vet hvor mye drivstoff som skal sprøytes inn. En lambdasensor sitter foran katalysatoren og hjelper ECU med drivstoffblandingen (reguleringssond). Den andre lambdasensoren sitter bak katalysatoren og informerer om funksjonen (diagnosesond).

På ettermarkedet / ytelse brukes kun en reguleringssond foran katalysatoren, da serviceintervallene er hyppige og katalysatoren visuelt inspiseres. Mottrykk i grenrør / etter turbo kan også måles og vil indikere om en katalysator er i ferd med å bli tilstoppet.

Monteringsdetaljer

I tillegg til eksosrør og eksosanleggets forskjellige deler som har hver sin funksjon, finnes det opphengings- og monteringsdeler i et eksosanlegg. I bilens karosseri og på eksosanlegget monteres kroker. Med krokene kan eksosanlegget henges opp med hjelp av eksosgummier. Disse tillater viss bevegelse i systemet slik at det ikke monteres stivt. Dette for å unngå sprekker når karosseriet og eksosanlegget ønsker å bevege seg. Eksosgummien fungerer altså som en lenke mellom kroken på eksosrøret og kroken på eksosanlegget.

Originale monteringspunkter i karosseriet er ofte veldig gode og kan brukes som inspirasjon ved nybygging.

Performance eksosgummi er tilgjengelig som holder eksosanlegget på plass ytterligere.

Eksosbandasje / Varmebeskyttelse

Eksosbandasje, turbokappe og varmebeskyttelsesmatte er noen deler som brukes for å holde temperaturen på eksosanlegget nede. Spesielt er det den delen av eksosanlegget som befinner seg i motorrommet som du vil ha varmebeskyttet. Dette fordi motoren i seg selv avgir varme, og du ikke ønsker å tilføre mer strålingsvarme i motorrommet fra eksosanlegget.

Mottrykk i eksosanlegget

I en turbomotor finnes det mottrykk i eksosanlegget mer eller mindre. Dette mottrykket hindrer turbinen fra å snurre fritt og bremser dermed opp turbospool. Mottrykk vil alltid være til stede i et eksosanlegg, men det viktige er å holde dette så lavt som mulig på en turbomatet motor.

Mottrykk på tomgang til lavt turtall påvirker i stor grad hvor godt en turbo spooler opp. Derfor er det en avveining hvor stort eksosanlegg man ønsker å ha.

• Mindre diameter på eksosrør gir mindre lyd, men gir mer mottrykk 
• Større diameter på eksosrør gir mer lyd, men gir mindre mottrykk

For å redusere mottrykket i eksosanlegget bør du unngå skarpe svinger (kortradiusbøyer) i eksosanlegget. Også tilbakemating av wastegate i eksosanlegget påvirker flow/turbulens og dermed mottrykket.

Lyden påvirkes også av forskjellige faktorer som antall og størrelse på lyddempere.