Dumpventil: Informasjon og FAQ

Dumpventil informasjon

1. Hva gjør en dumpventil?
2. Ulike typer
3. Valg av dumpventil
4. Tilslutninger
5. Montering av dumpventil
6. Tilbehør
7. Problemer
8. Kan det være skadelig med en dumpventil?
9. Får du mer effekt med en dump?
10. Må det finnes en ventil?
11. Dumpventil for kompressor
12. Sammenlign dumpventil

Hva gjør en dumpventil?

En dumpventil slipper ut det trykket som finnes i systemet når gassen slippes opp ved f.eks. girskift. Dette for å unngå at overtrykket bremser turbokompressorhjulet. Dumpventilen sitter mellom turboen og inntaket for å slippe ut ladetrykket som ikke brukes i motoren.

Bruker du ikke en avlastningsventil på en overladet motor, vil overskuddsluften måtte evakueres tilbake gjennom turboaggregatet. Dette innebærer at kompressor- og turbinhjulet bremser opp i støt, noe som øker slitasjen på turboen.

• Ventilen stenges ved trykk, hvilket skjer ved gasspådrag / åpent gasspjeld.
  Gasspådrag -> Trykk i systemet -> Stengt dumpventil
• Ventilen åpnes av vakuum, hvilket skjer ved gassslipp / stengt gasspjeld.
  Sluppet gass -> Vakuum i systemet -> Åpen dumpventil

Inni ventilen finnes et hulrom / vakuumkammer som inneholder fjær, membran og ventil. Membranen reagerer på trykkforandringer som skjer gjennom en vakuumslange som er trukket til inntak / plenum og hjelper til med å holde ventilen stengt ved ladetrykk samt åpne ved vakuum. Når gassen slippes opp og vakuum dannes i inntaket, løfter nå membranen sammen med ventilen fra sitt sete og slipper ut ladetrykket / overskuddsluften.

Ulike typer

Återcirklende dumpventil
En återcirklende dumpventil returnerer overtrykket tilbake til systemet. De fleste originalventiler er återcirklende, og motorene er stilt inn fra fabrikk for å returnere luften. Dette på grunn av miljøkrav eller at bilen er utstyrt med en luftmassemåler.

Åpen / Atmosfærisk dumpventil
En åpen dumpventil slipper ut overtrykket i atmosfæren og er mer kjent som dumpventilen som gir "pys"-lyden ved åpning. Biler som har luftmassemåler kan ikke bruke en åpen dumpventil, da feil mengde luft kommer inn i motoren med feil brennstoffblanding som følge.

Et styresystem som måler MAP-verdi (trykk) bryr seg ikke om luftmengden, og derfor kan en såkalt åpen avlastningsventil brukes. Ingen ekstra slanger eller rør trenger å trekkes for å lede overskuddsluften tilbake til systemet, noe som sparer plass og arbeid.

Hybrid dumpventil
En hybrid dumpventil er akkurat som det høres ut, en hybrid. Den er en blanding av en åpen og en återcirklende dumpventil. Den har et återcirklende utløp og et "åpent" (atmosfærisk). Der ca 50% blir återcirkulert og 50% slippes ut i atmosfæren. 

Vi anbefaler aldri dette, da det likevel blir 50% feil. Bruk en återcirklende ventil hvis motoren din har luftmassemåler.

Justerbar dumpventil
På enkelte dumpventiler finnes det en justerskrue som du kan justere ved hvilket trykk ventilen skal aktiveres / avlaste. Er ventilen ikke justerbar, kan du i stedet bytte fjær for å endre ved hvilket trykk ventilen skal aktiveres.

Justerbare dumpventiler kan justeres innenfor et smalt område. Men når riktig fjær brukes, kan du virkelig finjustere hvordan ventilen skal oppføre seg.

Metall vs plastkolv
Ventilen til ettermarkedet har som regel en metallkolv som åpner og stenger. Dette gir logisk nok en metallisk lyd. Du får også en ventil av høy kvalitet.

Originalt sitter det som regel en plastkolv montert for at det ikke skal låte når ventilen arbeider. En plastkolv blir slitt raskere enn tilsvarende i metall. Her spiller også konstruksjonen en stor rolle.

Valg av dumpventil

Återcirklende dumpventil

• Hvis du har et system med en luftmassemåler.
• Hvis du skal følge avgasskrav.

Åpen dumpventil

• Ved racing.
• Ved mye effekt.
• For en enklere installasjon.

Størrelse
Hvor stor avlastningsventil du trenger avhenger av flere faktorer som motorstørrelse, turbostørrelse, hvor mye ladetrykk og flere andre ting som påvirker flowet. Dette er vanskelig å beregne eksakt uten at en åpen ventil på cirka 50mm brukes som oftest i ettermarkedsinstallasjoner. Hvis en återcirklende ventil skal brukes, brukes ofte den størrelsen som sitter originalt, så tilkoblingene passer.

Hvis ventilen er for liten, det vil si at luften ikke rekker å evakuere raskt nok ved gassslipp, vil det skape en kvitrelyd "turbo-flutter". Da må en større ventil brukes. Har du allerede en 50mm ventil, er det bedre å montere to stykker i stedet for å kjøpe en større. På denne måten minimeres risikoen for at du igjen får en for liten ventil.

Tilkoblinger

Inntak
Der du kobler dumpventilen mot trykksystemet. Den skal sitte mellom turbo og inntak. Foreslått på trykkrør eller intercooler.

Uttak
Der overskuddsluften slippes ut, enten ut i atmosfæren eller tilbake til inntaket. Återcirklende fører tilbake til inntaket før turbo og luftmassemåler.

Vakuum
Tilkoblingen for å få dumpventilen til å åpne/stenge. Vakuumet trekkes fra inntaket eller en vakuumstasjon hvis dette er montert. Denne tilkoblingen skal monteres mellom spjeldhus og ventil, gjerne i plenum. På siden eller på toppen av plenum så ikke smuss/væske renner ned i vakuumslangen.

Montering av dumpventil

Monter alltid dumpventilen mellom turbo og gasspjeldet, altså på trykksiden. Den kan monteres ved at en flens sveises på inntaket, alternativt med slange.

Kontroller at bevegelige deler går fritt ved å vakuumsuge ventilen. Pass også på å trykkteste ventilen for å sjekke eventuelle lekkasjer. Trykktest alltid med mer trykk enn ønsket ladetrykk for å være sikker.

Tilbehør

Fjærer
Retningslinjer ved valg av fjær. Vær oppmerksom på at dette kan påvirkes av ventilstørrelse og membranstørrelse.

2psi: Brukes kun til enkelte kompressormotorer.
6psi fjær for vakuum på -0,25 bar til 0,4 bar.
8psi fjær for vakuum på -0,4 bar til -0,5 bar.
10psi fjær for vakuum på -0,5 bar til -0,65 bar.
11psi fjær for vakuum på -0,65 bar til -0,7 bar.
12psi fjær for vakuum på -0,7 bar til -0,8 bar.

Sveiseflenser
Finnes i ulike materialer for å passe til ditt spesifikke prosjekt. Disse er modelltilpasset til din wastegate.

Nippler
Det finnes ulike alternativer for at du skal kunne tilpasse motorrommet ditt for en pen og sikker installasjon.

Problemer

Ventilen står åpen på tomgang = Drar inn smuss i motoren = For svak fjær.

Ventilen står åpen ved gasspådrag = Slipper ut trykk = For svak fjær eller vakuumlekkasje / ødelagt slange.

Ujevn funksjon = fungerer noen ganger og noen ganger ikke = ventilen klemmer eller en litt for hard fjær er montert.

Kvittrende lyd "Turbo flutter" = For hard fjær eller for liten ventil.

Kan det være skadelig med en dumpventil?

En dumpventil er ikke skadelig for motoren hvis den ikke er feilinstallert. Hvis den derimot er feilinstallert, kan følgende skje:

• Den står hele tiden åpen, og styresystemet prøver å kompensere med ladetrykk og overvrir turboaggregatet.
• Den står åpen på tomgang, og smuss kommer inn i systemet.
• Den er for stram og slipper ikke ut overskuddsluft ved gassslipp, noe som får turbon til å bremse opp.

Får du mer effekt med en dump?

Må det finnes en ventil?

Svar ja!
Det eneste arbeidet en dumpventil har, er å "dumpe" / kvitte seg med turbotrykket raskt ved gassslipp. Hvis dette ikke skjer, vil turbon bli bremset ned, noe som medfører effektap gjennom registeret.

Dumpventil for kompressor

En kompressor må ikke ha en dumpventil, men det er anbefalt for å kunne slippe ut eventuelt overtrykk i systemet og unngå trykkstøt og uønsket ladetrykk.

En kompressor er mekanisk drevet og sammenkoblet med motorvarvtallet, i motsetning til en turbo som drives av avgasser og fortsetter å snurre selv etter gassslipp. Derfor er en dumpventil nødvendig i turboinstallasjoner. Med en kompressor montert og gasspedalen sluppet opp, så bremser motorvarvtallet, og dermed også kompressoren. Da er en dumpventil ikke nødvendig, men bra å ha som sikkerhet mot trykkstøt.

For å være sikker på å unngå trykkstøt og uønsket ladetrykk som ikke justeres på noen måte skal en dumpventil alltid monteres når du bruker en kompressor og ikke bare ved turboinstallasjoner.