Hvordan fungerer kjølesystemet i en bil?

Her får du en oversikt over hvordan et vannsysteem fungerer og hvilke deler som inngår.

De ulike delene er delt opp i overskrifter som vises her nedenfor. Disse overskriftene gir et bilde av hvilke deler som kan brukes og om en oppgradering er nødvendig eller ei.

De ulike delene i bilens kjølesystem.

1. Vannkjøler (radiator / varmeveksler)
2. Vannpumpe
3. Termostat
4. Utvidelsestank / kokersystem
5. Kjølerlokk
6. Varmepakke (radiator / varmeveksler)
7. Swirl pot
8. Kjølevifte
9. Temp.sensor (tempgiver)
10. Kjølerslange
11. Kjølevæske
12. Sammenlign produkter her

Vannkjøler

En vannkjøler kjøler kjølevæsken som igjen holder motortemperaturen nede. Kjøleren er vanligvis en vann/luft varmeveksler som med hjelp av fartsluft eller en vifte kjøler væsken i radiatoren.

Radiatoren monteres der et godt luftgjennomløp kan skapes. Uansett om dette er lengst fremme i fronten på bilen eller lengst bak, så skal kanaler som leder luften gjennom radiatoren være tilstede. Her er det også viktig at luften som kommer inn, også kan evakueres. Ellers vil ikke radiatoren kunne gjøre jobben sin, da det ikke blir et gjennomløp av luft.

Det finnes forskjellige typer kjølere (varmevekslere). Vann/luft er det som brukes til kjølevann i biler.

Single pass, Dual pass og Triple pass vannkjølere

En vannkjøler kan være bygget opp i seksjoner. Disse kalles for single, dual eller triple pass. Enkelt forklart er det hvor mange ganger vannet passerer cellepakka. Tanken er å få bedre kjøling med flere seksjoner.

Single pass / En seksjon
Her består vannkjøleren av en eneste stor seksjon der vannet passerer cellepakka en gang, fra en side til den andre.
Denne typen kjøler har inntak og utløp på hver sin side/gavel.

Dual pass / To seksjoner
Denne typen kjøler er delt i to seksjoner der vannet passerer cellepakka to ganger. Vannet strømmer fra inntaket i en gavel til den andre gavelen og så tilbake til utløpet i den første gavelen.
Denne typen kjøler har inntak og utløp på samme side/gavel.

Triple pass / Tre seksjoner
Denne kjøleren er delt opp i tre seksjoner og vannet passerer cellepakka tre ganger.
Denne typen kjøler har inntak og utløp på hver sin side/gavel.

Vannpumpe

Vannpumpen skal sirkulere kjølevannet gjennom kjølesystemet. Pumpen sirkulerer det varme vannet som varmes opp av motoren ut gjennom vannkjøleren og tilbake til motoren igjen. På denne måten kan den kjølevæsken som er kjølt ned av vannkjøleren sirkulere inn og kjøle ned motoren. På denne måten sirkulerer vannet.

En original vannpumpe pleier å være mekanisk og er montert på motorblokken. Den kobles til motorens veivaksel og er remdrevet. Så snart motoren snurrer, snurrer også vannpumpen. Når motoren dras opp i turtall, snurrer også vannpumpen raskere.

En elektrisk vannpumpe brukes oftest i ombygde vannsystmer der en mekanisk vannpumpe er fjernet av ulike årsaker. Denne drives, som navnet antyder, elektrisk og kan dermed styres fritt dersom et styringssystem kobles til den.

Man kan også kombinere en mekanisk og elektrisk vannpumpe i samme system hvis det er stor vannvolum.

Termostat

Termostaten har til oppgave å ikke sende ut kjølevann i vannkjøleren hvis det ikke trenger å kjøles. For eksempel ved oppstart av en kald motor ønsker du å komme opp til motorens arbeidstemperatur så raskt som mulig. Ikke før dette har skjedd, åpner og lukker termostaten for å holde arbeidstemperaturen, som vanligvis ligger rundt 82-92 grader.

En OEM termostat er montert på slangen som går til kjøleren (motorens utløp), i et feste på toppdekselet eller kjøleren.

En ettermarkeds termostat er ofte slangemontert, men det finnes også andre spesialbygde varianter.

Utvidelsestank / kokersystem

Utvidelsestanken / lokket er plassert som kjølesystemets høyeste punkt. Dette for at du skal kunne fylle på med vann. Luft stiger ofte til høyeste punkt, og derfor kan systemet luftes gjennom dette punktet.

Noen kjølesystemer har ikke en utvidelsestank og kalles da kokersystem. I kokersystemet sitter kjølerlokket montert direkte på vannkjøleren og luftes fra denne punkten.

Kjølerlokk

Kjølerlokket til utvidelsestank og kokersystem har samme funksjon. De brukes som overtrykkventil i systemet. Systemets makstrykk bestemmes ved å velge "hardhet" på kjølerlokket. Et lokk på f.eks. 16psi (1,1bar) åpner og slipper ut alt trykk som overstiger det.

Vann koker ved ~100 grader. Kjølesystemet i en bil kan bli varmere enn det. Årsaken til at vannet ikke koker, er at systemet er trykksatt. Et trykksatt system kan med andre ord jobbe over 100 grader uten å koke.

Det finnes ulike typer kjølerlokk. Noen i plast og noen i metall. Noen skrus på med gjenger, og noen vrides bare et kvart omdreining for å låse. Alle har imidlertid samme funksjon. -Å fungere som overtrykkventil.

Varmepakke

Et varmepakke fungerer som en vannkjøler i lite format. Denne varmes opp av kjølevannet og er montert i kupeen sammen med en vifte. Når viften startes, tar den med seg varme fra varmepakken og begynner å sirkulere varm luft i kupeen.

Et ettermarked varmepakke fungerer på samme måte og har ofte enda mindre format enn originalen.

Det spiller ingen rolle hvilken vei kjølevannet flyter i varmepakken. Hvis dette har betydning, så er det nøye merket på varmepakken.

Swirl pot

En såkalt swirl pot er for de som ikke har kjølerlokket som høyeste punkt. En annen grunn er hvis det er vanskelig å få ut luftlommer fra systemet. Da kan en swirl pot monteres som et ekstra høyeste punkt hvor luft/gasser kan samle seg.

Viktig er at denne virkelig monteres som høyeste punkt eller i alle fall som nest høyeste punkt hvis kjølerlokket er høyeste punkt.

Ulike varianter av swirl pot finnes der kjølerlokk brukes, men også der bare en slanganordning brukes som leder tilbake luften til kjølerlokket, som da også må være den høyeste punkten.

Resultatet av en swirl pot blir et vannsysten uten gasslommer/luft som sitter fast i systemet.

Kjølevifte

Kjøleviften brukes for å føre luft gjennom vannkjøleren. Eksempler på når denne starter er hvis bilen står stille og blir for varm, eller hvis bilen kjører, men fartsluft ikke er tilstrekkelig. I begge tilfeller hjelper viften med å føre luft gjennom radiatoren for å senke kjølevæsketemperaturen.

Original kjølevifte kan både drives elektrisk og drives av motoren med en såkalt viskuskobling / viftkobling.

I ettermarkedet innen performance / trimming brukes nesten utelukkende elektriske vifter.

Det finnes både sugende og trykkende (blåsende) kjølevifter.

• En trykkende vifte presser fartluften gjennom kjøleren. Fartluft -> trykkende vifte -> kyl.
• En sugende vifte drar fartluften gjennom kjøleren. Fartluft -> kyl -> sugende vifte.

Temp.sensor (tempgiver)

En tempsensor overvåker temperaturen på kjølevannet. Når arbeidstemperaturen overskrides, sier temperatursensoren ifra og kan med hjelp av tilhørende elektronikk/styringssystem starte kjøleviften eller annen funksjon.

Kjølevannssensor kan monteres både før og etter termostat. En på motoren og en på radiatoren. På denne måten kan både den varme og kalde siden av kjølesystemet overvåkes med bedre kontroll.

Også temperaturmåleren i bilens instrument henter data fra disse sensorene.

Kjølerslange

For å koble sammen alle deler brukes kjølerslanger. Vanlige dimensjoner til og fra vannkjøleren kan være 35, 38 og 41mm, men mange andre størrelser brukes også. Til utvidelsestank og swirl pot kan mindre dimensjoner fra 4-20mm brukes.

Montering av kjølerslanger skjer oftest med slangeklemme, men også AN-koblinger og slanger brukes for å koble sammen deler.

Kjølevæske

Kjølevæsken som sirkulerer i kjølesystemet er i bunn og grunn vann med forskjellige tilsetninger, f.eks. glykol. Vann blandes ganske enkelt med tilsetningen og helles i systemet.

Glykol brukes for å:

• Senke frysepunktet
• Øke motstandskraften mot korrosjon
• Heve kokepunktet.

Øvrige tilsetninger som kan tilsettes i kjølevannet utover glykol kan øke kjøleeffekten og motvirke at gasser/luftlommer dannes.