Stor lager | # Egen utvikling | # Kunnskap

uten moms/En toll kan gjelde
 
 

Koblingslamell - Organisk og sinterlamell

 
 

Informasjon om koblingslamell

  1. Lamellens forskjellige deler
  2. 4, 5 eller 6-puck?
  3. Ulike størrelser på lamell
  4. Ulike tykkelser på lamell
  5. Ulike typer materiale
  6. I hvilken retning monteres lamellen?
  7. Stum eller fjærbelastet lamell?
  8. Montere lamell
  9. Inkjøring
  10. Sammenlign lameller
 
 

1

Lamellens forskjellige deler

En stum koblingslamell består ofte av 4 deler

  • Friksjonsmateriale
  • Lamellskive
  • Nav / Hub
  • Nitter
En fjærbelastet har en annen konstruksjon og bruker et såkalt fjærpakke som nav / hub. Dette muliggjør en viss vridning mellom navet og friksjonsmaterialet, og fungerer som en rykkutjevner.
 
 

2

4 eller 6-puck?

Disse to er likeverdige, men hvis du må velge, har 6-puck bedre kjørbarhet og er ikke like "hakkete" som 4-puck. 4-puck tåler litt mer dreiemoment enn 6-puck. 

Måtte verdiene på hva de ulike lamellene klarer skrives ut, ville det sett omtrent slik ut:
4-puck sinterlamell klarer cirka 25-30% med dreiemoment som en organisk lamell.
6-puck sinterlamell klarer cirka 24-29% med dreiemoment som en organisk lamell.


5-puck er uvanlig, men karakteren er mellom 5- og 6-puckede lameller.

 
 

3

Ulike størrelser på lamell

Det finnes ulike diametre på lameller, men du kan overordnet dele dem opp i to grupper.
-Original og Motorsport

Original er ofte 215mm eller mer. Eksempler på størrelser er 215mm, 228mm, 240mm og 250mm.
Motorsport er ofte opptil 200mm. Eksempler på størrelser er 115mm, 140mm, 184mm og 200mm.

Større diameter innebærer mer friksjon og tåler dermed mer overførbart dreiemoment.
Mindre diameter innebærer mindre treghetsmoment da massen blir flyttet mot sentrum. Dette innebærer mindre masse som må akselereres, og dermed en raskere motor = vanlig ved motorsport.


En større clutch kan ta opp mer varme før den risikerer å overopphetes. En mindre clutch kan ikke ta opp like mye varme, og blant annet derfor brukes flere skiver i stedet. En såkalt flerskiveklutsj.

 
 

4

Ulike tykkelser på lamell

Tykkelsen på lamellen avhenger ofte av flere årsaker, men oftest bestemmes tykkelsen av materialtype og diameter på lamellen.

215-265mm lameller er ofte over 7,8mm tykke, da både lamellskive og friksjonsmateriale er tykkere på grunn av den større diameteren.

Sinter pad koblingslamell er ~7,8mm
215-265mm organisk koblingslamell er ~8,2mm
184-200mm sinter pad koblingslamell er ~7,2mm


Avhengig av produsent kan 184mm sinterlamell også være ~2,6mm eller ~7,5mm

 
 

5

Ulike typer materiale

Tre forskjellige materialer brukes på koblingslameller avhengig av bruksområde. Organisk lamell, sinterlamell med belegg samt sinterlamell uten belegg.

Organisk lamell

Såkalte organiske lameller brukes innen OEM og også mot ettermarkedet. Det er det mykeste og mest skånsomme mot girkassen. Dette materialet passer godt til gatekjøring for sitt myke grep der man tillates å gli på koblingen.
Derimot er dette materialet ikke spesielt temperaturbestandig og brukes ikke i konkurranser eller når mange raske starter skal gjøres der temperatur genereres.
Denne koblingen oppfører seg som en original kobling og er den lettestkjørte om man ikke trenger temperaturbestandighet som en sinter.

Sinter pad / Cerametallic

(Sinterlamell med belegg)

Sinterbelegg er en lamell som har sinterpucker nitret på en skive. Disse tåler betydelig høyere temperatur enn organiske belegg. -Mange ganger dobbelt så høy temp!

Siden det er en puck nitret på hver side av skiven, tillates et visst slitasje før man må bytte lamellen. Denne egenskapen gjør at lamellen egner seg godt for konkurranser som involverer starter eller der man må gli på koblingen.

Når en lamell med sinterbelegg begynner å bli slitt, kan man bytte bare denne og beholde gamle slitytelsene hvis de ikke er blitt skadet.

Denne koblingstypen er veldig fleksibel på grunn av sin temperaturbestandighet kombinert med akseptable servicebehov og driftskostnader.

Sinter / Metallic

(Sinterlamell uten belegg)

En ren sinter er en veldig lett konstruksjon som tåler høye temperaturer og brukes innen baneracing og hos formelfordon. En sinter har veldig lite rom for slitasje. Når en sinter er slitt, byttes både lamellen og friksjonsflatene rundt denne.

Denne koblingstypen er lett og kompakt, men også litt mer ekstrem på grunn av sitt høyere servicebehov.

 
 

6

I hvilken retning monteres lamellen?

Hvilken retning lamellen monteres i er et vanlig spørsmål. Det spiller ingen rolle så lenge navet med splines har full kontaktflate med girkassens inngående aksel og at ingen deler tar i mekanisk.
Dette gjelder selv om lamellskiven er asymmetrisk, dvs. at lamellskiven er forskjøvet i en eller annen retning.

 
 

7

Stum eller fjærlet lamell?

En stum lamell har færre komponenter enn den fjærlete lamellen, derfor er det stumme alternativet mindre utsatt for problemer. Den fjærlete lamellen gir derimot et mykt inngrep, såkalt rykkutjevning. Man pleier å si at en stum sinterlamell "hugger", og dette fenomenet reduseres drastisk med en fjærlet lamell.

 Ved racing og konkurranser anbefales ikke en fjærlet lamell på grunn av de flere komponentene som innebærer høyere risiko.

 
 

8

Montere lamell

Ved montering av en clutch med trykkplate, lamell og svinghjul er det viktig at ingenting klemmer og at ingenting tar i mekanisk. Prøv også å snurre rundt delene for hånd så ingenting tar i da heller. Det er stor forskjell på en fjærlet lamell og en lamell uten fjærer. Den fjærlete lamellen tar mye mer plass enn den ufjærlete lamellen.

En trykkplate er som regel tilpasset for en viss tykkelse på lamellen (lamellens sliteflate). Dette varierer mellom forskjellige trykkplater. Også typen montering/konstruksjon på trykkplaten varierer. Hvis ikke riktig tykkelse på lamellen brukes, vil ikke clutchens fulle potensiale bli oppnådd, den klarer kanskje ikke engang 50% av angitt effekt.

Derfor er det viktig å sørge for at lamellen får riktig innspenningstrykk, at ingenting tar i mekanisk, samt at ingenting klemmer.

 
 

9

Innkjøring

Når en ny koplingslamell monteres, bør denne kjøres inn. Det er samme prinsipp som for alle sliteflater. Det samme gjelder bremseklosser. Når to nye flater skal danne friksjon sammen, er det viktig at de har 100% kontakt. Når delene er nye, kan man tro at de har 100% kontakt, men slik er ikke tilfelle. Ved montering av nye deler kan flatene ha så lite som 50-80% kontaktoverflate og klarer dermed bare 50-80% av kapasiteten.

Derfor er det viktig at delene kjøres inn for å få 100% kontaktoverflate. Dette gjøres gjennom rolig bruk uten høye omdreininger eller effektuttak. På denne måten oppnår du best funksjon og bedre levetid.