CAN-protokoll - Canbus

CANbus

CANbus er et elektronisk system som styrer og kobler sammen bilens elektroniske komponenter og enheter. 

Moderne biler kan ha mange elektroniske styreenheter (ECU) for ulike delsystemer. Vanligvis er den største motorstyreenheten. Andre brukes for komfort (elektriske stoler, elvindu mm) eller girkassekontroll, kollisjonsputer, låsfrie bremser/ABS, cruisekontroll, elektrisk servostyring, lydsystem, dører, speiljustering, batteri og ladesystem for hybrid/el-biler, mm.

For å unngå å trekke en kabel for hver funksjon, kobles systemene (enhetene) sammen ved hjelp av CANbus i stedet. Det er bare to ledninger som kan sende like mye eller mer informasjon som flere separate ledninger mellom enhetene. På denne måten kan kun to kabler styre flere funksjoner i en del.

Tilkobling av CAN-enheter

Noen ting man bør tenke på når deler fra ettermarkedet skal kobles til en CANbus, er kabellengder og forstyrrelser.

• Kablingen er ca. 0,5 mm² i CANbus-systemet.
• Selve CANbussen bør helst ikke være over 20 meter, noe som ikke er et problem i en bil.
• En CANbus kobles inn med en 100-120 ohm resistor i enden. Over cirka 3-4 meter er ikke denne resistoren nødvendig lenger. Mange enheter på ettermarkedet har denne resistoren innebygd. Den kan aktiveres eller deaktiveres ved behov.
• Unngå helst å koble til enheter lenger enn 90 mm fra CANbussen for å unngå forstyrrelser.

CAN-protokoll

De vanligste CAN-protokollene på ettermarkedet heter ISO 11898, men det finnes tre versjoner av denne. Innen motorsport er følgende vanligst:

• CAN 2.0 / high speed can
  ISO 11898-2 - resistor på 120 ohm brukes i begge ender.
• Low speed can
  ISO 11898-3 - bussen skal være så nær som mulig, men ikke under 100 ohm.
• CAN FD
  Det finnes også CAN FD som er bakoverkompatibelt med CAN 2.0. FD står for flexible data.