Bremsesystem: Deler og tilkobling

Her får du en oversikt over hvordan et bremsesystem fungerer og hvilke deler som inngår.

De forskjellige delene er delt inn i overskrifter som vises nedenfor. Disse overskriftene gir samlet et bilde på hvilke deler som kan brukes og om en oppgradering er nødvendig eller ikke.

De forskjellige delene i bilens bremsesystem er:

1. Pedaloppsett / Bremsepedal
2. Bremsesensor
3. Bremseforsterker
4. ABS-enhet
5. Bremsepumpe
6. Bremsevæskebeholder
7. Bremsevæske
8. Håndbrems / Hydraulisk håndbrems
9. Bremsekaliper
10. Bremsekaliperadapter
11. Bremseskiver
12. Bremseklosser
13. Bremsekjøling
14. Fordelingsventil
15. Bremsebryter
16. Bremsereduksjon / Bremselås
17. Bremseslange / rør / koblinger
18. Lufting av bremser

Pedaloppsett / Bremsepedal

Funksjonen til et pedaloppsett / bremsepedal er å gi utveksling slik at man får økt kraft. Man har vanligvis en utveksling på rundt 5:1 til 7:1. Dette betyr at om et pedaloppsett har 7:1 utveksling og du trykker 10 kg på bremsepedalen, så legges 70 kg på bremsepumpen (7x10). Brukes det en bremseforsterker, er det ikke nødvendig med like mye utveksling som uten bremseforsterker.

Originalt pedaloppsett er ofte montert hengende. På ettermarkedet finnes det også gulvmontert pedaloppsett.

Pedaloppsettet er koblet sammen med hovedbremsepumpe, bremsesensor, bremsevæskebeholder og bremseforsterker som vi vil gå gjennom mer nedenfor.

Ettermarkedets pedaloppsett har ofte en såkalt bremsebryter som tillater to bremsepumper og dermed justering av bremsekraften mellom bakre og fremre krets. Ved å justere bremsekraften mellom bak- og forhjul kan man oppnå kortere stoppdistanse, noe som er ønskelig i racing. En bremsereduksjon kan også oppnå samme resultat, men denne reduserer da kraften til ett hjulpar i stedet for å justere kraften.

Bremsesensor

Når en bil bremser, aktiveres en sensor som sender et signal for å tenne bremselyset. Med dette signalet kan også andre funksjoner styres via et ettermarkeds styresystem (ECU).

Denne bryteren / sensoren kan monteres direkte på bremsepedalen, men kan også monteres på for eksempel hovedbremsepumpen slik at et signal sendes ved økt trykk i bremsesystemet.

Bremseforsterker

En bremseforsterker øker bremsekraften fra bremsepedalen til hovedbremsepumpen. Bremseforsterkeren er en stor vakuumklokke som er montert mellom bremsepedalen og bremsepumpen på de fleste originalbiler. Denne er koblet med en slange til motorens innsug. Når du skal bremse og slipper gassen, dannes det et vakuum i motoren. Med dette vakuumet trekker bremseforsterkeren seg sammen ved hjelp av en membran og bidrar til å skape kraft til hovedbremsepumpen.

En tilbakeslagsventil er montert på slangen mellom motoren og bremseforsterkeren. Dette for å sikre at kun vakuum og ikke trykk når forsterkeren. Det er viktig at slangen er forsterket og tåler vakuum godt.

ABS-enhet

En bil med ABS har en såkalt ABS-enhet montert. Denne enheten gjør det mulig å bremse maksimalt uten å låse bremsene. Ved at enheten pulserer bremsekraften for å unngå låsing, kan du styre bilen selv under bremsing. Uten ABS kan bremsene låse seg ved hard nedbremsing, og da mister du styringen.

Originalt har biler nesten alltid ABS montert. I ettermarkedet, spesielt i racing, kobles denne ofte bort da den ikke er tilpasset racing. Det finnes ABS-enheter for racing, men dette er mindre vanlig.

Fordi biler med ABS vanligvis har et såkalt tokretssystem, har ABS-enheten to innganger fra hovedbremsepumpen og fire utganger, én til hvert hjul. På denne måten kan hvert hjul justeres separat via en tilkoblet ABS-styreenhet (ECU).

Bremsepumpe

En bremsepumpe videresender kraften fra bremsepedalen gjennom bremseledningene til bremsekaliperne. I tillegg til at du kan justere bremsekraften med pedaloppsettets utveksling, kan du også justere kraften som kreves for å bremse bilen med hydraulisk utveksling.

Tokretssystem betyr at bremsesystemet har to separate hydrauliske kretser. Originalt er ofte venstre forhjul og høyre bakhjul koblet i én krets og motsatt i den andre kretsen. Med et ettermarkeds pedaloppsett og bremsebryter er i stedet de fremre og bakre hjulparene koblet sammen. Dette sikrer at man alltid har bremsekraft selv om én krets svikter.

En original hovedbremsepumpe har to separate kretser i samme sylinder = to utganger.
Ettermarkeds bremsepumper har ofte kun én krets, men i stedet brukes en bremsebryter med to sylindere, én for bak- og én for forakselen.

En bremsepumpe har en tilkobling for innløp av bremsevæske fra bremsevæskebeholderen. Dette systemet er ikke trykksatt, men bruker bare selvfall, så beholderen må monteres over pumpen. Foruten innløpet har pumpen ett eller to utløp mot bremsekaliperne. Dette er trykksiden, og korrekt montering her er viktig, da feil installasjon kan føre til tap av bremsekraft.

Bremsepumper finnes med integrert beholder og for ekstern beholder. I tillegg til trykkende pumper finnes trekkende bremsepumper. Hvilken type pumpe som brukes, avhenger helt av pedaloppsettets utforming.

Bremsevæskebeholder

En bremsevæskebeholder forsyner en eller flere bremsepumper med bremsevæske. Originalt er denne ofte montert direkte på pumpen, noe som også kan være tilfelle i ettermarkedet, men vanligvis brukes eksterne beholdere.

Et lokk for påfylling og én eller to utganger er alt som behøves. Eventuelt finnes det en ekstra utgang som forsyner clutchens hovedsylinder med væske. Det kan være utganger for slangeforbindelser eller med gjengede tilkoblinger.

Bremsevæske

Spesiell hydraulvæske som kalles bremsevæske brukes i bremsesystemet. Dette er fordi bremsevæsken beskytter interne pakninger og ikke komprimeres under høyt trykk. Over tid absorberer bremsevæsken fuktighet, som kan komprimeres ved høyt trykk og gi en "svampete" følelse i bremsepedalen. Derfor bør væsken byttes jevnlig, helst årlig, og oftere ved racing.

Original bremsevæske har egenskaper som gir lange serviceintervaller, men tåler ikke like høy varme ved hard kjøring hvor bremseklossene avgir ekstra varme. Performance-væske for ettermarkedet er i stedet tilpasset høy varme/kokepunkt og må byttes oftere.

Ulike varianter av bremsevæske og DOT-klassifisering kan du lese mer om her.

Håndbrems / Hydraulisk håndbrems

En håndbrems har som funksjon å holde bilen stille ved parkering. Den klassiske håndbremsen aktiverer bakbremsene ved hjelp av en håndbremsvaier. Nå brukes det stadig oftere en elektrisk håndbrems med bremsekalipere som har elmotor.

I racing eller på ettermarkedet finnes det håndbremser som kobles inn i den bakre bremsekretsen, kalt hydraulisk håndbrems. Denne typen håndbrems fungerer som bremsepedalen ved å aktivere en hovedbremsepumpe. Den brukes ikke til å holde bilen stille over lengre tid, men er hovedsakelig til drifting og rally. Denne er ikke godkjent for bruk på offentlige veier, da må det originale håndbremsesystemet også brukes.

En hydraulisk håndbrems kan monteres i serie mellom bremsepedalen og bakbremsene, men en fordelingsventil anbefales ved installasjon. Akkurat som fotbremsen kan håndbremsen ha ulik utveksling for å justere kraften som kreves for å låse bakhjulene. Det finnes også ulike varianter av håndbremser, hvor hovedpumpen er montert forover, bakover på håndbremsen, eller separat med en forlenget trykkstang.

Bremsekaliper

En bremsekaliper har som oppgave å presse bremseklossene mot bremseskiven med den kraften som føreren doserer gjennom bremsepedalen. På denne måten skapes friksjon mellom bremseskiven og bremseklossene, slik at bilen kan stoppes.

Bremsekalipere kan monteres et sted rundt bremseskiven ved hjelp av kaliperadaptere. Avhengig av konstruksjon og hensikt bestemmes posisjonen, og denne kan variere. Noen ganger sitter kaliperen foran akselen, andre ganger bak. Tidligere var kalipere med én sylinder vanligst. Nå brukes ulike monteringsmetoder, antall sylindere og typer kalipere for å optimalisere bremseytelse, sikkerhet og holdbarhet. Flere sylindere på en originalbil kan bety lengre serviceintervaller, mens flere sylindere på en performance-bil kan gi jevnere klemmekraft og dermed mer effektiv bremsing.

En bremsekaliper har en lufteskrue montert på toppen, noen ganger to lufteskruer dersom kaliperen er delt i to med sylindere på hver side. Det er ingen utgang på kaliperen, bare en inngang, siden bremsevæsken som presses frem, returnerer når bremsepedalen går tilbake til hvilestilling.

Bremsekaliperadapter

Et originalt bremsekaliper har ofte en bremsebøyle / bremsekaliperadapter som feste mot spindelen. Dette holder kaliperen på plass og sentrert mot bremseskiven. En bremsekaliperadapter er med andre ord et feste for bremsekaliperen.

Det er vanlig at bremsekalipere byttes eller oppgraderes, og da trenger man en adapter, et feste for å montere kaliperen på bilens spindel. Det finnes mange ferdige varianter som passer populære bremsekalipere og muliggjør montering på andre bilmodeller enn opprinnelig tiltenkt.

En bremsekaliperadapter / bremsebøyle / feste for bremsekaliperen monteres enkelt med bolter mellom kaliper og spindel for å holde kaliperen på plass.

Det finnes også varianter for doble kalipere der én brukes til fotbremsen og én til håndbremsen.

Bremseskiver

En bremseskive er en del av bilens bremsesystem, og sammen med bremsekaliper og bremseklosser bidrar den til å stoppe bilen. Originalt er diameter og tykkelse på bremseskiven beregnet ut fra bilens vekt og effekt. På ettermarkedet eller i racing ønsker man ofte en bremseskive med større diameter og tykkelse, da disse to parameterne gir fordeler som forbedrer bremseytelsen.

Større diameter gir bedre hendelarm og dermed bedre bremseytelse. Større diameter og tykkelse gir også større masse som kan lagre mer varme, noe som gir kaldere bremser og dermed bedre levetid på bremsene.

Noen forskjeller mellom ulike bremseskiver inkluderer:

• Diameter
• Tykkelse
• Offset
• Boltmønster / sentreringshull
• Kjøling / følsom for rotasjonsretning
• Håndbremsebånd
• Slisser / Borede hull
• Løse nav og sliteflater
• Materiale

Bremseklosser

Bremseklosser er en del av bilens bremsesystem, og sammen med bremsekalipere og bremseskiver bidrar de til å stoppe bilen. Originale bremseklosser er laget for å ha godt initialt grep / høy friksjon, men de tåler ikke varme så godt. Derfor kan originale bremseklosser bli "dårlige" etter flere harde oppbremsinger når temperaturen overstiger det klossene tåler.

På ettermarkedet / performance-markedet finnes bremseklosser som tåler betydelig høyere temperatur for bruk ved hard kjøring og racing. Dette betyr at bremseytelsen ved kald / lav temperatur ikke er like god. Du må derfor kjøre litt for å få bremseklossene opp til en viss temperatur før de når sitt fulle potensial.

Det finnes ulike typer bremsematerialer som egner seg mer eller mindre godt for ulike bruksområder.

Bremsekjøling

Både bremseklosser, bremsekalipere og bremseskiver tåler høye temperaturer, men uansett hvilke materialer som brukes for å håndtere høye eller ekstreme temperaturer, er bremsekjøling en god løsning for å avkjøle bremsene og opprettholde optimal bremseytelse.

Bremseskiver har ofte innebygd kjøling som standard, i form av et vifteaktig mønster mellom sliteflatene. Det kan imidlertid være fordelaktig å supplere med ekstra kjøling eller ventilasjon for å redusere temperaturene ytterligere. Dette gjøres ved å lede kald luft fra bilens front til de fremre bremsene. Det finnes ulike løsninger, men som et minimum bør du lede luft fra fronten til bremsene slik at luften i felgene rundt bremsene byttes ut raskere.

Det er ofte nok å peke slangen mot bremsene, men mer avanserte løsninger finnes der bremseskjoldet har en tilkobling for en slange som henter kald luft fra bilens front. Uansett hvilken metode du velger, er tilførsel av luft til bremsene en god løsning – såkalt bremsekjøling.

Fordelingsventil

En håndbrems kan kobles inn på to måter.

1. I serie på bremsesystemets bakre krets.
2. Med hjelp av en fordelingsventil for å opprettholde sikkerheten i bremsesystemet.

En hydraulisk håndbrems kobles inn på det hydrauliske bremsesystemet og bør kobles gjennom en fordelingsventil. På denne måten separeres fotbrems og håndbrems, selv om de er koblet til samme krets. Dette hindrer bremsene i å låse seg og opprettholder sikkerheten.

Innkoblingen krever flere tilkoblinger og det er mer å tenke på, men sluttresultatet blir bedre og sikrere enn om håndbremsen kobles i serie på den bakre bremsekretsen.

Bremsebryter

Bremsebryter fungerer akkurat som navnet antyder, som en vekt (bremsebryter) som fordeler bremsekraften mellom bak- og forbremsene. Se for deg en vektstang med like vekt i begge ender (1). Hvis akselen er i midten, er vekten i balanse. Men om akselen flyttes litt til den ene siden, endres kraften mellom de ulike sidene (2). Slik justerer du bremsekraften mellom bak- og forbremsene.

For at dette skal fungere, kreves to hovedbremsepumper, én for forbremsen og én for bakbremsen. Når bremsebryteren justeres, flyttes akselen i midten (som vist i figur 1 og 2) og kraften fordeles ulikt mellom de to bremsepumpene.

For å tydeliggjøre dette ytterligere kan man si at de to vektskålene er bremsepumpene, og akselen i midten er bremsepedalen som vekten balanserer på.

Det finnes bare én kjent type bremsebryter, men design og modell kan variere.

Bremsereduksjon / Bremselås

En reduksjonsventil eller låseventil i bremsesystemet brukes for å justere hvor mye bremsekraft som skal distribueres, eller for å fjerne den helt. Avhengig av hvor disse ventilene monteres, kan bremsekraften reduseres eller fjernes helt på den aktuelle kretsen. Monteres ventilen på framkretsen, kan trykket justeres eller fjernes helt på framkretsen mens bakkretsen forblir upåvirket. Dette gjelder også dersom ventilen kun monteres på bakkretsen.

Bremsejustering

En bremsejusteringsventil har en ratt eller spak som kan justeres trinnløst eller i steg, slik at alt eller bare en viss mengde trykk når bremsene. Om en bremsebryter ikke brukes, kan denne typen reduksjonsventil i stedet brukes på kretsen som ikke skal ha like mye bremsekraft, oftest foran. Denne ventilen kan også brukes dersom bakbremsene har for mye bremsekraft.

Bremselås

Med en bremselås kan trykket kobles helt bort. Dette gjøres for eksempel ved dragracing hvis bakdekkene skal varmes opp, slik at bremstrykket kobles helt bort fra bakhjulene slik at de kan spinne fritt, mens frambremsene har fullt bremsetrykk.

Begge disse typene har én inngang fra bremsepedalen og én utgang til bremsekaliperen. De kobles i serie med bremseledningen for fram- eller bakbremsene.

Bremseslange / rør / koblinger

Bremsrør, bremseslanger og koblinger er det som forbinder alle delene i et bremsesystem. Bremsrør brukes vanligvis fra hovedsylinderen og ut til hjulhuset på faste områder som ikke er i kontakt med hjulopphenget som beveger seg. Fra hjulhuset brukes bremseslanger som er fleksible og kan bevege seg sammen med hjulopphenget.

Bremseslanger

Originalt brukes bremseslanger av gummi, og selv om disse er forsterket, har de en tendens til å flekse, noe som kan gi en mykere følelse i bremsepedalen. Gummi eldes over tid og kan gi problemer ved at innsiden avgir smuss eller sveller, noe som reduserer flyten og fører til ujevn bremseeffekt.

Stålomspunnet bremseslange

Originale bremseslanger i gummi byttes ofte ut med stålomspunnede bremseslanger i plast med et stålomslag. Denne typen slange flekser ikke merkbart og har dessuten en langt bedre levetid enn noe annet alternativ. Derfor monteres slike slanger ofte i stedet for originale bremseslanger i ettermarkedet og racing.

Bremsrør

Bremsrør finnes i kobber og kobbernikkel. Kobbernikkel er noe hardere / stivere enn kobber og trenger ikke å klamres like tett. Dette gjør det enklere å få til en pen installasjon. Les mer om hvordan du kan kontere bremsrør.

Koblinger

De forskjellige koblingene kalles bremsenipler, luftenipler og presskoblinger. Disse gjør det mulig å skru inn rør og slanger i de ulike bremsekomponentene og sikre tetthet. Nesten utelukkende brukes følgende gjenger:

• 3/8" -24
• 7/16" -20
• M10x1
• M12x1

På europeiske og japanske biler brukes M10 og M12. På amerikanske biler brukes 3/8 og 7/16. I ettermarkedet er de vanligste gjengene 3/8" og 7/16", men også M10 og M12 brukes noen ganger, så vær oppmerksom på dette.

For at produktene skal være tette med koblinger, har begge delene en konus: én del har en konkav, og den andre har en konveks konus.

Lufte bremser